Annonse

image.jpg

Antonio Guterres har allerede lagt frem klare planer på hvordan han vil gjennomføre viktige reformer i FN. Foto: NTB-scanpix.

FNs nye generalsekretær Antonio Guterres​Han skal gjøre FN relevant igjen

13. oktober 2016 – etter en intens, og for første gang helt åpen ansettelsesprosess – ble den 67 år gamle portugiseren Antonio Guterres valgt som ny generalsekretær i FN – den niende i rekken.

1. nyttårsdag var han på plass på kontoret i FN-bygningen i New York. Utsikten over byen er spektakulær, men utsikten lenger ut i verden er truet av både tåke, mørke skyer og fare for ekstremvær.

Fredsforsker Cecilie Hellestveit i ILPI skriver denne uken i en kronikk i Dagens Næringsliv at FN nå står foran «den store testen». Hun viser til at president Barack Obama investerte i Sikkerhetsrådets autoritet gjennom sin presidentperiode.

 Et av resultatene er Sikkerhetsrådets nylige fordømming av israelske bosettinger som nå karakteriseres som klare folkerettsbrudd.

Hellestveit mener dette er betydelig mer radikalt enn man skulle tro.

Sikkerhetsrådet anno 2017 er noe ganske annet enn den «prateklubben» påtroppennde USA-president Donald Trump kvitterte med i en twittermelding, skriver hun i kronikken.

Analysen hennes peker på at USA har fått mye makt for en billig penge gjennom de folkerettslige institusjonene.

Men det store spørsmålet er: Hva nå? Hva gjør «det nye USA» med sitt forhold til FN?

Hvis Antonio Guterres skulle haket av statusen for sitt forhold til Donald Trump på Facebook, burde han valgt «It’s complicated».

Å unngå åpen konflikt med landene i Sikkerhetsrådet – og til USA – er et avgjørende suksesskriterium for enhver generalsekretær i FN.

Samtidig er det også avgjørende for FNs og generalsekretærens legitimitet og gjennomslagskraft at å kunne framstå med styrke og relevans overfor stormaktene.

Jobben som FNs generalsekretær krever både diplomatisk finesse, politisk mot og utholdenhet. Ikke mange har det som skal til.

Rett mann for FN

image_6.jpg

Geir O. Pedersen. (Foto: FN-delegasjonen til New York)

Men ifølge de ekspertene vi har snakket med om Guterres kommende utfordringer som FNs nye toppleder, er han faktisk en av få som kan klare å gjøre en god jobb som generalsekretær i en tid der klimaet på verdensscenen mildt sagt er skiftende.

I FN-miljøet i New York er de aller fleste svært fornøyde med sin nye «sjef».

Norges FN-ambassadør Geir O. Pedersen sier til Ukeavisen Ledelse at Antonia Guterres er den beste generalsekretæren FN kunne ha fått.

– FN trenger nå en sterk og tydelig leder. En med bred politisk bakgrunn og som kjenner FN-systemet godt, sier Geir O. Pedersen.

– Det har vi nå fått i Antonio Guterres. Han har politisk teft. Har både intellektuell og analytisk kapasitet og han er en som verdens ledere vil ønske å samtale med, mener Pedersen.

Men FN-jobben vil absolutt ikke bli noen «walk in the park» for Antonio Guterres.

Den største utfordringen for Guterres ved inngangen til hans femårsperiode som generalsekretær er ifølge Pedersen den generelle situasjonen i Midtøsten.

Han har politisk teft. Har både intellektuell og analytisk kapasitet og han er en som verdens ledere vil ønske å samarbeide med

Krigen i Syria, Irak, IS og den evige konflikten mellom Israel og palestinerne.

– Videre har vi Sør-Sudan og den stadig forverrede situasjonen i Sahel-beltet.

– Alle disse områdene er fulle av de største utfordringene vi står overfor i verden i dag; krig, sult, fattigdom, flyktningkrise og klimaendringer, påpeker Pedersen.

I tillegg til disse akutte krisene, får Guterres en lang rekke viktige oppgaver på den utviklingspolitiske agendaen. Disse er knyttet til gjennomføringen av FNs nye bærekraftsmål som i stor grad handler om kamp mot fattigdom og klimaendringer.

– Bærekraftsmålene skal være nådd innen 2030. Hva som skjer og hvor langt vi kommer i Guterres periode som generalsekretær vil være avgjørende for sluttresultatet, sier Pedersen.

Skulle ikke hatt jobben

For å møte de mange utfordringene som ligger og venter, må ikke Gutteres bare klare å skape et godt samarbeid med FNs medlemsland, men han må også få alle de ulike FN-institusjonene til å fungere bedre og bli mer moderne, mener Pedersen.

Egentlig skulle ikke Antonio Guterres hatt en sjanse i havet til å bli valgt som generalsekretær i FN.

Geir O. Pedersen mener Guterres kan takke den åpne valgprosessen i FN for at han til slutt endte opp med jobben.

I de alle fleste miljøer av betydning mente man at den nye generalsekretæren skulle være kvinne og helst komme fra Øst-Europa.

– Men Guterres overbeviste sterkt i de åpne intervjurundene, og det førte til at han først ble foretrukket i Sikkerhetsrådet etter at de overraskende rask kom fram til konsensus. Senere ble han valgt med akklamasjon i generalforsamlingen.

– Denne prosessen har gitt Guterres et veldig sterkt mandat. Og jeg tror hele FN har vært usedvanlig heldige med vår nye generalsekretær, sier Pedersen.

– Men det betyr også at det er enorme forventninger til ham. Og det er han klar over.

Husker du disse?

 
FN – De forente nasjoner – ble opprettet etter andre verdenskrig. Gladwyn Jebb fra Storbritannia fungerte som generalsekretær i et års tid fram til man fikk organisert et valg blant medlemslandene. Generalsekretærene velges av generalforsamlingen etter «anbefaling« av Sikkerhetsrådet.
 
FNs generalsekretær velges for fem år av gangen, med mulighet for å bli utpekt på nytt.
 
Dette er FN-historiens ni generalsekretærer:
  • 1946-1952: Trygve Lie (Norge)
  • 1953-1961: Dag Hammarskjöld (Sverige)
  • 1961-1971: U Thant (Burma)
  • 1972-1981: Kurt Waldheim (Østerrike)
  • 1982-1991: Javier Perez de Cuellar (Peru)
  • 1992-1996: Boutros Boutros-Ghali (Egypt)
  • 1997-2006: Kofi A. Annan (Ghana)
  • 2007-2016: Ban Ki-moon (Sør-Korea)
  • 2017 – : Antonio Guterres (Portugal)

Må vise – og gis– relevans

Antonio Guterres har uansett begrensede virkemidler for å gjøre en god jobb, dersom ikke medlemslandene i FN er med ham og lar ham gjøre jobben, påpeker Geir O. Pedersen.

– Guterres må vise sin relevans, men det må også resten av FN-systemet gjøre. Og ikke minst så må medlemslandene ønske å samarbeide med ham.

USA er jo den største økonomiske bidragsyteren til FN. Det blir selvsagt spennende å se hvordan den nye administrasjonen vil forholde seg til FN, sier Pedersen.

 – Men Trump har utnevnt en erfaren politiker, som ikke støttet ham under valgkampen til ny FN-ambassadør, påpeker han.

Det å få USA til å se på FN som en natulig arena vil være oppgave nummer én, og veldig viktig for Guterres

Det er guvernøren i Sør Carolina, Nikki Haley, som blir USAs nye FN-ambassadør. Hun er en konservativ republikaner, men kritiserte Trump sterkt under valgkampen, særlig for hans innvandringspolitikk.

–  Det blir veldig spennende å se hvordan hun vil forholde seg, sier Pedersen.

Geopolitisk vil den kommende perioden bli svært utfordrende for FN. Også Geir O. Pedersen mener det ikke er noen tvil om at de nasjonalistiske og proteksjonistiske strømningene vi ser i store deler av verden, vil påvirke den jobben Guterres er satt til å gjøre.

– Guterres sin jobb blir å legge fram et alternativt narrativ. Han må fortelle verden hvorfor internasjonalt samarbeid er avgjørende for å kunne løse verdenssamfunnets mange utfordringer, sier FN-ambassadør Geir O. Pedersen.

Jobb med ulike dimensjoner

FNs nye generalsekretær har påtatt seg en av de vanskeligste lederjobbene i verden, ifølge generalsekretær i KrF, Hilde Frafjord Johnson.

Hun kjenner FN-systemet godt fra innsiden. Den tidligere utviklingsministeren, visedirektøren i UNICEF og toppdiplomaten i FN viser til Sikkerhetsrådets rolle.

image_7.jpg

FNs generalsekretær António Guterres under et møte i Sikkerhetsrådet 10 januar 2017. (Foto: NTB-scanpix.)

Tradisjonelt har Sikkerhetsrådets faste medlemmer, USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland ønsket seg generalsekretærer som ikke utfordrer dem.

De vil helst trekke i trådene, noe som er spesielt krevende.

– Stillingen innebærer ulike dimensjoner: Guterres har et overordnet ansvar for hele FN-familien. Det gjelder FN-sekretariatet og ulike organisasjoner under FN-paraplyen, i tillegg til rapporteringsansvaret til Sikkerhetsrådet. Ansvaret er tredelt, med en pilar for fred- og sikkerhet, herunder fredsbevarende operasjoner, en pilar for bærekraftig utvikling og humanitære operasjoner og én som omfatter FNs normative arbeid, for eksempel for menneskerettigheter, forklarer hun.

Varierende grad av kontroll

Frafjord Johnson påpeker at lederansvaret for FNs generalsekretær innebærer at man har en veldig varierende grad av kontroll.

Sikkerhetsrådet har en helt selvstendig autoritet. Mens en del avgjørelser hører til sekretariatet og ligger under generalsekretæren, kan en rekke andre saker kun avgjøres av generalforsamlingen. 

Det betyr at man må navigere i et landskap der det er store spenninger mellom medlemslandene og fraksjoner blant dem.

– Det er ofte stor avstand mellom diplomatiet i New York og hovedstedene i de ulike medlemslandene. Noen medlemsland kan plutselig bli vanskelige i FN-hovedkvarteret, og det blir spesielt utfordrende å komme frem til konsensus-beslutninger. Man kan trygt si at Guterres har en ekstremt krevende jobb, sier hun.

Denne gangen var det ingen dealer på kammerset. Guterres imponerte gjennom flere intervjurunder 

Frafjord Johnson forteller at Guterres må beherske diplomatisk intuisjon, han må kunne navigere og skaffe støtte for sitt reformprosjekt og han må operere på mange nivåer.

– Han er leder for mange tusen ansatte, herunder 130.000 fredsbevarende soldater. Han har også koordineringsfunksjonen for utviklings- og nødhjelpsarbeidet, uten å ha et direkte operativt ansvar – samtidig som han må kommunisere med- og få alle medlemslandene til å trekke i samme retning, sier hun.

Ofte har Sikkerhetsrådet vært det viktigste globale organet, og de har ofte foretrukket at lederen fungerer mer som en sekretær enn en general.

Da Kofi Annan ble ansatt som generalsekretær, viste det seg raskt at han var en langt sterkere leder enn det Sikkerhetsrådet hadde forventet. Det førte blant annet til spenninger med president Bush, utdyper hun.

Ny og åpen prosess

Valgene av alle de tidligere generalsekretærene i FN har skjedd i lukkede prosesser, der Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer bestemte på kammerset.

Rekrutteringen av Antonio Guterres er den første ansettelsesprosessen, der kandidaten har måttet fremme sitt kandidatur gjennom jobbintervju for åpen mikrofon i generalforsamlingen. Man kunne til og med følge den via YouTube, forteller Frafjord Johnson:

– Spesielt de frivillige organisasjonene ønsket større åpenhet rundt ansettelsesprosessen. Som tidligere var flere Sikkerhetsrådsmedlemmer skeptiske. Likevel godtok de at kandidatene denne gangen skulle presentere seg selv i generalforsamlingen. Det overraskende var at disse intervjuene faktisk utviklet seg til å bli ordentlige intervjuer, der kandidatene både ble utfordret og grillet. Nesten ingen hadde trodd dette, sier hun.

Selv om det var et sterkt ønske fra mange om at det nå var kvinnenes tur, kom de dyktigste av disse kandidatene for sent på banen. Uansett var Guterres mer enn et hestehode foran alle de andre kandidatene. Det ble åpenbart for alle at han var den sterkeste kandidaten, forklarer Frafjord Johnson.

– I løpet av våren kunne alle medlemslandene og aktørene selv se dette på YouTube. Det ble etter hvert vanskelig for Sikkerhetsrådet å gå inn for en annen kandidat. Dette ville ikke blitt akseptert. Denne gangen var det ikke mulig med noen dealer på kammerset, sier hun.

Reformagenda

image_1.jpg

Hilde Frafjord Johnson. (Foto: AP Photo/Keystone / Sandro Campardo / NTB Scanpix)

Antonio Guterres har allerede lagt frem klare planer på hvordan han vil gjennomføre viktige reformer i FN. Som leder er han ikke en mann som kaster bort tid.

– Guterres vil etablere en Executive Committee, som han vil skal ha enda større myndighet enn i dag. Han har en klar reformagenda, i motsetning til hans forgjenger Ban Ki Moon, sier hun.

For å klare å gjøre FN enda mer relevant enn i dag tror hun at Guterres ikke bare kan stole på egen dyktighet, men også trenger å lykkes i relasjonsbyggingen.

Mye av mulighetsrommet hans handler om å få en avklaring på hvor USAs nyvalgte president Donald Trump står i viktige spørsmål.

– Utfordringene handler om det globale bildet, herunder den internasjonale prosessen for fred- og sikkerhet samt klimaspørsmålet. En avklaring på hvor Trump står i spørsmål om menneskerettigheter, bistand og støtte til fredsbevarende operasjoner blir også svært viktig, sier Hilde Frafjord Johnson.

– Det blir spennende å se om Guterres kan bygge en relasjon til Trump som gjør at en kan unngå tilbakeslag på disse områdene. Det er viktig, ikke bare for FN, men for vårt globale fellesskap.

USA som usikkerhetsmoment

image_4.jpg

Forskningssjef NUPI, Ole Jacob Sending. (Foto: NUPI)

Det er flere enn Frafjord Johnsen som ser på USAs kommende rolle på verdensscenen som den store jokeren i det geopolitiske spillet. Hva Donald Trump gjør, vil også påvirke jobben til Antonio Guterres.

Og slik mange eksperter ser den nye administrasjonen i USA, er det mye som tyder på at FN ikke akkurat vil være førstevalget for å håndtere konflikter og kriser for amerikanerne.

Det tror heller ikke forskningssjef i NUPI, Ole Jacob Sending.

– Det å få USA til å se på FN som en naturlig arena vil være oppgave nummer én, og veldig viktig for Guterres, sier han.

Sending har forsket på FNs rolle i mange år, og selv jobbet i Utenriksdepartementet. Han tror FN står overfor store utfordringer også uavhengig av hva en Trump-administrasjon skulle foreta seg. Tilliten til organisasjonen er på et lavt historisk nivå.

– På 90-tallet var FN i manges øyne viktig fordi man evnet å bidra til løsninger på flere konflikter i Afrika. Men nå ser man at det ikke har gått så veldig bra på det kontinentet, sier han.

Dessuten er det andre typer konflikter i dag, andre steder i verden, hvor FN ikke har kommet til for å spille sin rolle.

– I Midtøsten er FN spilt ut på sidelinjen, det finnes for eksempel ikke fredsbevarende styrker i Syria, sier han og legger til at det er nettopp her det ligger en stor utfordring, og en mulighet, for Guterres, for å gjøre FN relevant igjen.

Samtidig spiser andre arenaer seg inn på stadig flere av FNs gamle domener. G20-møtene mellom verdens rikeste land har posisjonert seg som en viktig møteplass for stormaktene, og Norge har nylig fått innpass her som observatør.

– Nå er det kommet til flere kanaler for land som ønsker å samarbeide. Kanskje må Guterres se etter en annen rolle enn den FN hadde i den relativt sett stabile perioden etter FNs etablering, sier Sending.  

– FN beveger seg i retning av en rolle som tilrettelegger og ikke alltid den som har hovedansvaret i kriser og konflikter, sier han.

Som alltid er det pengene som rår.

I dag finansieres FN hovedsakelig gjennom to kanaler: Innbetalinger av kontingent fra medlemslandene etter en fastlagt nøkkel basert på landets økonomi og gjennom frivillig ekstrastøtte fra landene.

Mens kontingentinnbetalingene er fallende, øker den frivillige støtten. Norge bidrar for eksempel til FNs utviklingsprogram gjennom denne ordningen fordi vi mener at dette er spesielt viktig.

– Dette er også en utfordring, spesielt for lederne i de forskjellige organene i FN. Den frivillige støtten kommer ofte med klare betingelser. Dermed blir FNs egne anbefalinger mindre viktige og lederne mister kontroll og innflytelse, sier Sending.

Mann for oppgaven

Sending tror Guterres er en kompetent leder for oppgaven.

– Bare det at han er valgt av stormaktene er en indikasjon på at de mener dette er en person de kan jobbe med. 

Erfaring fra FN-systemet kommer også godt med, tror han: – Det gjør at Guterres er bedre posisjonert enn mange andre til å vite hva man faktisk kan få ut av systemet, hva som er relevant og viktig.

Men selv om organisasjonen ser ut til å seile rett inn i motvinden, vil ikke alle FNs oppgaver bli like hardt rammet. For eksempel ligger bærekraftsmålene for 2030 fast.

– Og selv om USA kanskje vil være mindre involvert og aktive, vil mange andre land fortsette å være det. Veldig mye av FNs arbeid vil fortsette som i dag, sier Sending.

FNs vei mot å gjenvinne gammel innflytelse kan imidlertid bli tøff. Sending i NUPI tror det ligger en mulighet i arbeidet som er nedlagt i konfliktforebygging.

De siste ti årene har FN gjenopptatt Dag Hammarskjölds gamle mantra om å bygge kapasitet på dette området.

– Det vil være svært situasjonsbestemt og helt avhengig av typen konflikt eller krise, men gitt de riktige betingelsene vil stormaktene igjen kunne komme til å ty til FN, sier Sending. 

Rollen som menneskerettighetenes høyborg tror han også kan løftes i tiden fremover.

– FN kan minne om hvorfor humanitært arbeid og menneskerettigheter er viktig i en tid hvor disse er under press. Det tror jeg vil være viktig, og det er den rollen vi allerede har sett tegn til at Guterres er i ferd med å ta også, sier han.

Vil møte anti-global motstand

image_2.jpg

Professor emeritus ved UiO, Helge Hveem. (Foto: UiO)

Professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Helge Hveem, tror ikke Guterres kan tillate seg et for høylytt forsvar av den liberale verdensorden med anti-globalister og autoritære statssjefer på fremmarsj, det vil skape unødvendig mange fiender.

– Han vil nok være et ekko av andre liberale politikere. Som støpning er han som en sosialdemokrat å regne. Han vil selvsagt forsvare FNs arbeid, men ikke gå i strupen på Brexit-tilhengere, for å si det sånn, sier han.

Hveem tror den økende nasjonalismen og populismen i Europa kan komme til å velte innover FN også.

– Det er åpenbart at det er politiske krefter i Europa og flere land utenfor som ønsker å redusere FNs betydning. Som europeer er det mulig han kan ta tak i denne trenden og forsøke å gjøre noe med det, sier han.

Også Hveem peker på Trump som elefanten i rommet.

– Hvis vi antar at han ikke tramper FN i stykker, så tror jeg Trump vil la FN være i fred og selv delta så lite som mulig. Kanskje hans folk nøyer seg med å markere seg ved å legge ned noen vetoer i Sikkerhetsrådet når det er i deres interesse, sier han.

Det vil i så fall stå i sterk kontrast til Barack Obama som kan sies å ha gitt FNs rolle et løft etter at Bush overkjørte organisasjonen i opptakten til krigen i Irak under sin presidentperiode.

Godt forhold til Ngo-ene

Helge Hveem peker på Guterres gode resultater fra arbeidet med forhandlingsløsninger.

– Dette har han gjort på flere nivåer i sin karriere, og han har lyktes spesielt godt med det sivile samfunn, som alltid har vært svært viktige for FN, sier han.

– Hvis han klarer å mobilisere Ngo-ene i tråd med det han har gjort før, er det mulig han kan utrette mer enn forgjengeren.

Jeg har virkelig troen på Guterres. Men han har verdens vanskeligste jobb, og det fins mange muligheter for å feile

Ban Ki-Moon risikerer å bli stående igjen som en litt skuffende generalsekretær. Han framsto som velmenende, men uten gjennomslagskraft når stormaktene ikke var med ham. Arbeidet med Paris-avtalen om klima er en av hans få suksesser.

– Så vidt jeg vet lyktes han heller ikke med å få de asiatiske landene til å bidra med flere ressurser til FNs arbeid, sier Hveem, som har mer tro på Guterres.

– Vi kan aldri vente for mye av FNs generalsekretær. Han lykkes først og fremst når stormaktene er enige og FN selv har økonomi og personell å sette inn på en sak. Jeg tror Guterres vil kunne være i stand til å redusere noe av trykket fra landene som kommer med frivillige midler i den ene hånden og betingelser i den andre, og det kan også tenkes at det vil være mulig å mobilisere i Asia i større grad, men ambisjonsnivået bør ikke være for høyt, sier Helge Hveem.

Virkeligheten Guterres vil møte er at mange land sliter med å få budsjettene til å gå opp, og at innbetalinger til FN ikke står langt opp på prioriteringslisten til de nasjonale politikerne.

Men dagens kanskje aller største humanitære problem, de stadig økende flyktningstrømmene, kan være fruktbar mark for et FN på jakt etter ny relevans.

– Her tror jeg han faktisk kan gjøre en forskjell, sier Hveem.

En viktig grunn til at Antonio Guterres vant frem i den vanskelige nominasjonskampen om å ta over ledervervet – en valgkamp som ble preget av mange vestlige lands og organisasjoners forventninger om at det er på tide med en kvinnelig leder i FN – var hans bakgrunn som høykommissær for flyktninger i ti år fra 2005 til 2015.

– Det er ingen tvil om at det er en kjempeutfordring, men samtidig er det vel få, om noen, som er bedre rustet til å sette FN i stand til å jobbe skikkelig med akkurat flyktningsaken, sier Hveem.

Men det er en stor jobb. I første omgang tror Hveem det vil være behov for å bedre koordineringsarbeidet mellom FN og alle de frivillige organisasjonene som jobber med flyktninger.

Rydd i eget reir

Internt i FN er det også behov for opprydning. Et stadig tilbakevendende tema er reform av selve FN-systemet. Akkurat på dette punktet er ikke Hveem optimist.

– Ingen generalsekretær, om de så skulle komme fra en stormakt, vil kunne makte å gjøre noe med dette, mener han.

Men FN har andre problemer som det ifølge Hveem burde være mulig å gjøre noe med.

Det er få, om noen som er bedre rustet til å sette FN i stand til å jobbe skikkelig med akkurat flyktningskrisen

De siste årene har FN-styrker fått skylden, med rette, for å ha stått bak en rekke menneskerettighetsbrudd som voldtekter og overfall blant annet i den Sentralafrikanske Republikk og Kongo.

FN-styrker fra Nepal innførte antagelig kolera til Haiti i kjølvannet av den enorme jordskjelvkatastrofen i landet i 2010.

I 2016 hadde 10.000 haitianere dødd som følge av dette kolera-utbruddet og påfølgende utbrudd. I august 2016 måtte Ban Ki-Moon medgi at fredsbevarende FN-styrker hadde spilt en rolle i spredningen av epidemien. 

– Dette er sensitivt, men det er ikke storpolitikk. Jeg tror Guterres kan klare å sørge for at FN-styrker «oppfører seg skikkelig», sier Helge Hveem.

Verdens vanskeligste jobb

image_5.jpg

Bård Vegar Solhjell. (Foto: NTB-scanpix)

SVs utenrikspolitiske talsperson Bård Vegar Solhjell er optimistisk på Guterres’ vegne. Han tror FNs nye generalsekretær vil styrke organisasjonen og snu tendensen med økt nasjonalisme.

– Jeg tror ikke utviklingen med Trump og Putin vil stå uimotsagt. Det er mange krefter, både folkebevegelser og ledere som vil kjempe mot denne trenden. FN har resurser og sterke ledere, og dette spiller fremdeles en rolle. Jeg har virkelig troen på Guterres. Men han har verdens vanskeligste jobb, og det fins mange muligheter for å feile, sier Solhjell.

Han har likevel troen på at FN kan bidra til å overvinne den fremvoksende nasjonalismen og hindre flere land å isolere seg.

– Jeg tror flyktningspørsmålet og Syria-konflikten vil bli Guterres viktigste oppgave på kort sikt, sier Solhjell.

Ingen opplagt kandidat

Solhjell mener Guterres var et godt valgt som leder for den verdensomspennende organisasjonen, selv om han ikke var et opplagt valg.

–  Det var ikke et grått kompromiss som gjorde at han ble valgt, men fordi han overbeviste veldig mange. Før avstemningen var det ikke opplagt at han skulle bli leder, sier Solhjell. Han viser til norske diplomater som har fortalt at Guterres imponerte stort på møtene i forkant av avstemningen.

Guterres sin jobb blir blir å legge fram et alternativt narrativ. Han må fortelle verden hvorfor internasjonalt samarbeid er avgjørende for å kunne løse verdenssamfunnets mange utfordringer

– Han framsto som om han kunne sakene sine, hadde handlekraft og forstod FN. På mellomledernivå i FN har diverse land bare plassert sine kandidater, men Guterres fremstod som svært innsiktsfull i det han skulle drive med da han fikk jobben som FNs høykommisær for flyktninger, sier Solhjell.

Guterres har gjennom mange år bygd opp et høyt kunnskapsnivå i internasjonale spørsmål, spesielt med tanke på flyktningkrisen.

–  Han har et stort kontaktnettverk og de verktøyene og den tyngden som trengs i denne jobben. I tillegg er han en type som kan nå ut med et budskap og gjøre et godt inntrykk, ikke en administrator.

Utålmodig leder

En av hovedoppgavene til FNs generalsekretær er å inngå kompromiss og få i havn de beste avtalene mellom land og folk.

– Jeg tror han kommer til å være en synlig leder. Guterres er en type som kan sette søkelys på ting og få oppmerksomhet. Han vil nok bli en utålmodig leder, noe som ikke bare er positivt med tanke på det kalaset med forankring og flytting av posisjoner som skjer innad i FN. Samtidig er det nettopp dette FN trenger akkurat nå, sier Solhjell.

Han tror Guterres største utfordring fremover vil bli å skape enighet om handling fra FNs side.

– FN gjør mye viktig hver eneste dag, men ofte blir de ikke enige om håndteringen av de største konfliktene. Det å dra med seg de største stormaktene som har ulike interesser, er helt avgjørende. FN fungerer bare om en får med seg alle medlemslandenesom, sier Bård Vegar Solhjell.

I tillegg til Syria-konflikten, tror Solhjell at den kritiske situasjonen I Afrika sør for Sahara og klima og miljø-sakene vil bli viktig å håndtere for den ferske generalsekretæren.

Annonse

FN-sjefens utfordring

+ Sterke sider:

10 års erfaring som FNs høykommisær for flyktninger

Er vant med å lede store, kompliserte organisasjoner

Har tung politisk og diplomatisk erfaring

Naturlig autoritet og sterkt mandat

– Svakheter:

Mangler erfaring fra FNs militære operasjoner og politivirksomhet

Kan ha lagt lista for høyt, og risikerer å skuffe forventningene

?–  Muligheter

Parisavtalen og bærekraftmål kan vise at globalt samarbeid «lønner seg»

Gjøre FN mer relavant i krisehåndtering

Flyktningkrisen er en utfordring Guterres kan klare å ta grep om

Kan utnytte mulighetene en ny amarikansk FN-ambassadør gir

Kan reformere FN innenfra og gjøre organisasjonen mer effektiv

! – Trusler

Må innfri skyhøye forventninger

Hele FN må levere – intern uro kan svekke hans autoritet

Eskalerende konflikter ohg kriser kan gjøre FN maktesløs

Trump og Putin: Dersom stormaktene ikke vil bryr seg om FN, svekkes autoriteten og relevansen til FN og Guterres uansett

 

António Guterres (67)

Født: 30. april 1949 i Lisboa Portugal
Utdanning:
  • Ble premiert med Portugals beste
  • artium i 1965
  • Studerte elektrofysikk ved Instituto
  • Superior Técnico i Lisboa
  • Jobbet en periode som førsteamanuesis
  • ved høyskolen han studerte ved.
Politisk karriere:
  • Leder for Sosialistpartiet i Portugal
  • 1992 - 2002
  • Statsminister i Portugal fra 1995 - 2002.
  • Leder i sosialistinternasjonalen - en
  • organisasjon for demokratiske og
  • sosialdemokratiske partier, 1999 - 2005
FN-erfaring:
  • Høykommissær for flyktning 2005 - 2015
  • Generalsekretær fra 1. januar 2017
Annonse

FN-sjefens utfordring

+ Sterke sider:

10 års erfaring som FNs høykommisær for flyktninger

Er vant med å lede store, kompliserte organisasjoner

Har tung politisk og diplomatisk erfaring

Naturlig autoritet og sterkt mandat

– Svakheter:

Mangler erfaring fra FNs militære operasjoner og politivirksomhet

Kan ha lagt lista for høyt, og risikerer å skuffe forventningene

?–  Muligheter

Parisavtalen og bærekraftmål kan vise at globalt samarbeid «lønner seg»

Gjøre FN mer relavant i krisehåndtering

Flyktningkrisen er en utfordring Guterres kan klare å ta grep om

Kan utnytte mulighetene en ny amarikansk FN-ambassadør gir

Kan reformere FN innenfra og gjøre organisasjonen mer effektiv

! – Trusler

Må innfri skyhøye forventninger

Hele FN må levere – intern uro kan svekke hans autoritet

Eskalerende konflikter ohg kriser kan gjøre FN maktesløs

Trump og Putin: Dersom stormaktene ikke vil bryr seg om FN, svekkes autoriteten og relevansen til FN og Guterres uansett

 

António Guterres (67)

Født: 30. april 1949 i Lisboa Portugal
Utdanning:
  • Ble premiert med Portugals beste
  • artium i 1965
  • Studerte elektrofysikk ved Instituto
  • Superior Técnico i Lisboa
  • Jobbet en periode som førsteamanuesis
  • ved høyskolen han studerte ved.
Politisk karriere:
  • Leder for Sosialistpartiet i Portugal
  • 1992 - 2002
  • Statsminister i Portugal fra 1995 - 2002.
  • Leder i sosialistinternasjonalen - en
  • organisasjon for demokratiske og
  • sosialdemokratiske partier, 1999 - 2005
FN-erfaring:
  • Høykommissær for flyktning 2005 - 2015
  • Generalsekretær fra 1. januar 2017
Annonse