Aldri over streken
Han drømmer om opprykk til eliteserien. Kanskje bør han begynne med å erte opp Løv-Ham-treneren litt, så han får vist dommerkomiteen hvor tøff og streng en linjemann kan være?
Tekst: Knut Gjerseth Olsen / Foto: Marie von Krogh
—————————————————————————————————————————-
14.13. To linjemenn fisker drakter opp fra sine bager og mottar instrukser fra dagens hoveddommer. Simon Folkestad Førland lurer på om Bo Andersen, den storkjefta Sandnes- keeperen, skal spille. Det skal han ikke.
- Du er 25 år og satser som linjemann?
- Assistentdommer, ja. Jeg spilte fotball til jeg var 16. Jeg var venstreback, og det var greit nok. Men jeg fant ut at det var kjekkere å dømme.
- Det høres helt sinnsykt ut.
- Hehe… Vi hadde en assistent i gymmen på barneskolen. Jarle Nilsen. Han dømte i eliteserien og i Europa. Han ble et slags forbilde. Han var fargerik og dukket opp på tv.
14. 22: Simon knekker en Snickers i to og gir halve til sin kollega. Et ritual.
- Hva husker du fra din første kamp?
- Jeg var 14 år og ble bedt om å dømme en juniorkamp. Jeg var i stemmeskiftet og de hadde hår på brystet. Det var på gymnasbane 6, klokken 13.00 en lørdag. Spillerne kunne nok se at jeg var nervøs. Jeg hadde ikke helt kontroll. Det var to som nesten begynte å slåss. Jeg måtte gå mellom. Jeg var kanskje 1,60 høy, mens de var 1,80.
- Men du fortsatte. Hva var det du likte?
- Jeg var jo hoveddommer da, og ville oppleve gleden ved å få spillet til å flyte. Det er det som er drivkraften: Jakten på den perfekte kamp, der det blir fin fotball og god stemning. Det skjer vel med én av ti kamper, kanskje.
14:28: Herregud så vått det er i Sandnes i dag. Simon sukker. Kollegaen sier det ikke er så ille som på Nærbø forrige uke. Der var det orkan og seks Minus.
- Er drømmen å bli hoveddommer?
- Nei, nei. Før var det mer sånn at folk gjorde begge deler. Nå spesialiserer man seg. Man finner ut hva man er best til og hva man trives best med. Da jeg var 18 fant jeg ut at jeg likte best å være assistent. Hadde mest framgang der.
- Så drømmen er?
- For lenge siden satte jeg meg som mål å rykke opp til eliteserien i 2010. Det kom for mye studier og andre ting i veien, så jeg fikk ikke prikket inn toppformen. Og så var jeg kanskje litt uheldig. Jeg dømte jevnt bra, fikk gode tilbakemeldinger, men jeg fikk kanskje ikke nok problemer å takle.
- Offsidene ble for enkle?
- Ja. Jeg klarte meg bra, men det var litt for lett, kanskje. Får håpe jeg får noen kamper der det er skikkelig vanskelig i år. Jeg snuser på eliteserien nå. Det kan gå.
14:46: Simon trekker den grønne drakta over hodet. Hoveddommer forklarer sine assistenter at det er de som må følge med på keeper hvis det blir straffe. han liker best å ta hele situasjonen selv, men det er retningslinjene: Simon må følge med på at keeper ikke flytter begge beina over streken før straffen er tatt.
- Får du beskjed underveis i sesongen om hvordan du ligger an?
- Hver mandag sender observatøren over et åtte siders dokument med detaljert evaluering av hvordan vi klarte oss i helga.
- Hæ?
- Ja, evalueringen ser på helheten, men detaljer også. Bestemte offside-situasjoner, for eksempel. Og så får vi karakter. En skala fra 1 til 10. Normalen er 8. Ingen får under 7,5, og får du 8,5 er det veldig, veldig bra.
- Hva er det beste du har fått?
- Det er 8,5. Jeg har aldri fått under 8. Men jeg må gjerne få flere topper. Jeg ligger jevnt på 8-8,3. Jeg må prikke inn flere som er oppe mot 8,5 for å rykke opp til eliteserien.
- Jeg har merket meg en ting: Når linjemannen ser et frispark eller en annen drøy hendelse, flytter han ofte begge beina inn på banen, ett og ett, tar et skritt over streken, på en måte. Det ser ut som en liten dans, en liten tango. Som om linjemannen går inn og viser at han har noe skikkelig alvorlig å melde.
- Nei, det var før. Det er sikkert noen av den gamle skolen som gjør det ennå, men det er egentlig slutt med det. Jeg går bare inn på banen hvis det for eksempel skulle bli masseansamling, men det skjer omtrent aldri, så jeg går aldri over streken. Jeg holder meg på min side av linja.
- En helt annet ting: Kvinnefotball!
- Ja, det er jo litt kjedeligere. Det går ikke like fort. Og du blir litt påvirket… Altså, når ei jente hyler av smerte, griper du inn. Noen er mer fysiske enn andre. Det er liksom Bratseth mot Mini, noen ganger. Og det høres så mye verre ut når ei jente skriker etter en dytt enn når en gutt gjør det. Men jeg har utrolig respekt for kvinnefotballen. Mer enn for herrefotballen, egentlig. Jentene holder ikke på med dette for å bli rike. Det er mer av den ekte iveren og lysten. Mer glede og engasjement.
15.03: Kampen er i gang. Morten Eriksen Fosser fram. Simon, som er en av de raskeste dommerne i Norge, holder følge og ser at Sandnes-spissen er onside. Men spissen bommer.
- Jeg har hørt at det skal være umulig å se en knepen offside. Det har visst vært forsket på.
- Ja, det er nok sant. Det er vel et element av usikkerhet.
- Merker du det fort når du gjør feil?
- Hvis en spiller er rasende og skjeller og smeller, er det ofte ikke fordi det er feil, men heller fordi han er forbannet. Men hvis jeg ser at spilleren liksom knekker sammen i skuffelse og oppgitthet… Da går det gjerne opp for meg at jeg har bommet. Det er en fryktelig følelse hvis det da er for seint å gjøre noe med det. Da står du der med flagget; vet at du har ødelagt. Forferdelig følelse.
15.05: «Linjemann! Dommer! Ka i…?» Løv-Ham-trener Arne Sandstø raser.
- Hvem er det som skriver rapportene du nevnte? Side opp og side ned om hvilken avgjørelse som var rett og ikke…
- Det er en observatør fra dommerkomiteen. De er på alle kampene. Etter kampen tar vi en god prat, hele dommertrioen, fjerdedommeren og observatøren. Går gjennom alt. Så får vi skjemaet. Det er interessant å lese, og veldig lærerikt.
15.06: «Unnskyld meg, men ser du ikkje den, linjemann? Det der går jo på hælsen løs!»
- Du trenger flere vanskelige situasjoner, sier du. Kan du bidra til å skape de selv?
- Hvis du har vært på linja i tredjedivisjon i flere år og vil opp, og du står der på linja og ser at en venstreving er ute av balanse, kan det jo være fristende å terge ham opp helt til han gjør noe dumt. Så kan du veive med flagget og få ham vist ut. Men man gjør jo ikke sånn. Det blir helt feil. Det er totalt egoistisk, så jeg ville aldri gjort det.
- Hvordan skulle man, i teorien, ertet opp denne hissige vingen?
- Det måtte vel være å slenge med leppa til ham. Få han forbanna, så han dytter eller noe. Men jeg tror ikke dommere gjør det, selv om det sikkert kunne fristet noen av og til.
15.22: «Frispark der? Herregud, linjemann!» Løv-Ham har tatt ledelsen, men trener Arne Sandstø er fortsatt ikke blid.
- Snakker dere sammen i head-set underveis i kampen?
- Nei, bare de i eliteserien. Vi får ikke lov. Men vi har en knapp på flagget. Trykker vi på den, vibrerer et bånd hoveddommeren har rundt overarmen. Det bruker vi i Adeccoligaen og i andredivisjon. På lavere nivå må vi bare snakke. Det handler om at du skal lære deg den elementære kommunikasjonen.
15.36: En kar på Løv-Ham-benken er alterert: «Det der é faen ikkje gult kort! Gi det gule kortet til linjemannen din heller, han é jo helt blind!»
- Har du bra sinnekontroll?
- Ja, men det har rent over for meg et par ganger. En gang ba jeg en trener komme seg til helvete inn i teknisk sone. Vi måtte skvære opp etter kampen. Det var ikke bra, men vi sa unnskyld, begge to. Du vokser litt med sånne erfaringer.
15.38: Arne Sandstø er rasende: «Linjemann! Kan eg spørre ka i helvete du holder på med?! Faen, altså! du é jo helt vekke?!?!?!»
- Du ser fram til seriestart nå?
- Ja, det blir gøy. Først skal jeg til La Manga med flere Adecco-lag. Terje Hauge blir med, og vi blir en god gjeng av spillere og dommere. Et lite samfunn med fire assistenter og tre hoveddommere. Så skal vi prikke inn formtoppen til seriestart. Komme inn i flyten og ikke miste den underveis i sesongen. Det handler om å prestere jevnt og å få kampene til å gli fint. Men jeg håper å få noen vanskelige kamper også, så jeg får vist meg fram.
15.38: Simon Folkestad Førland svarer Løv-Ham-treneren: «Hold kjeft. Det holder nå.» En drøy time senere har Løv-Ham vunnet 6-0. Men treneren er rasende.
